Designleder Kristin Welhaven Næss til Vylder

– Jeg gleder meg til å jobbe i Vylder, som man må kunne kalle Norges sterkeste på lean innovasjon og design thinking, sier Kristin Welhaven Næss.

Foto.av.Kristin.jpg

– Vylder har spennende oppdrag i skjæringspunktet mellom innovasjon, teknologi, kreativitet og strategi, noe som passer meg perfekt. De siste årene har jeg jobbet mye med innsikt, brukertesting, prototyping og flyteffektivitet i tre komplekse fysiske byggeprosjekter på ca. 32 500 m². Det blir stas å dykke enda dypere sammen med kundene til Vylder for å finne konsepter og produkter det er behov for og betalingsvilje for.

Forretningskonsepter som kan fly
Hun hentes fra LHL hvor hun har jobbet med planlegging og bygging av sykehus og klinikker siden 2015. På det nyåpnede LHL-sykehuset Gardermoen hadde Kristin Welhaven Næss overordnet ansvar for bl.a. design og arkitektur. Hun var også prosjektleder for en rekke anskaffelser og har nylig skrevet LHLs designhåndbok på ca 100 sider.

I Vylder skal hun hjelpe til med å sette fokus og retning i kundenes reiser for å finne forretningskonsepter som kan fly. Hun tar med seg solid erfaring fra designtenking, kommunikasjon og prosjektledelse inn i en enda mer målbar verden, der fokuset er på å bevege seg fra å tro til å vite gjennom eksperimenter i dagens marked. Med hennes enorme styrker skal vi i Vylder utvikle oss videre og bli enda bedre på jobben vår.

Daglig leder Kjersti Corneliussen sier at Vylder er veldig fornøyd med å få inn en profil som Kristin:

Vi har troen på at dette er helmatch. Kristin har evner, struktur og et fokus som blir veldig viktig for oss fremover i en verden som stadig endrer seg. Vi lærer hver dag, og med Kristin om bord har vi sjansen til å utnytte denne kunnskapen. Vi skal bli enda bedre på å gi kundene tryggheten de trenger for å kjøre på selv, enda bedre til å dele med andre og enda bedre på å vise frem hva vi er gode på. Kristin skal for eksempel holde i siste utviklingen av Vyldre, vårt nye digitale x, noe som er i ferd med å vokse seg veldig spennende.

God innsikt avdekker markedsbehov
– Hjertet mitt banker for brukerne, sier Kristin Welhaven Næss. – Jeg tror kundene til Vylder vil nyte godt av kunnskapen jeg har opparbeidet, både som webredaktør, sjefredaktør og designleder. Jeg er interessert hvordan god innsikt kan lære oss å avdekke markedsbehov og hjelpe oss med å designe en vellykket kunde-, bruker eller pasientreise. Når vi nå også har fokus på å teste det vi tror underveis, reduserer vi risikoen for å lage noen ingen vil ha ytterligere.

– Kristin blir neppe den siste ressursen Vylder knytter til seg i 2019. Vi har stor kundepågang og ser at mange henvender seg for å få ideer til å fly, og for å skape en innovasjonskultur der læring og feiling er helt naturlig. Først når vi tør å lære kan vi virkelig finne gullet blant de andre gode ideene, avslutter Kjersti Corneliussen.

Kristin Welhaven Næss har jobbet 20 år som webredaktør, sjefredaktør, journalist og kommunikasjonsrådgiver. Hun har vært designleder siden 2015.

Kundecase: innovasjonsreisen til OIAIO, med Ambita

Dette er en blogg vi har skrevet sammen med Monica Jacobsen i Ambita. Les den her eller hos Ambita. Håper du har nytte av en liten innsikt i prosjektet vårt med Ambita: si hei til OIAIO - enklere kontrakter med mindre kleine samtaler!

Ambita er vi stadig på jakt etter nye muligheter, og ser at vi må endre måten vi jobber på fremover. Markedet endrer seg raskt, og vi prøver å finne en form som vi trives i når vi utvikler nye tjenester. Det krever mye av oss og er en kjempespennende, men til tider frustrerende, prosess. 

Da Ambita la ned hovedarbeidet i den siste strategirunden ble det bestemt at vi gradvis skal bevege oss nærmere sluttkunden og brukeren - deg og meg. Får vi til dette, kan vi på en enda bedre måte tilby våre profesjonelle kunder gode løsninger og forbli en relevant aktør i markedet rundt eiendom, for det er der hjertet vårt fremdeles skal bo. Vi har lært utrolig mye underveis i arbeidet med et konsept som vi har valgt å kalle OIAIO, og de viktigste tingene deler jeg her med dere. Kanskje kan det hjelpe dere i deres innovative reise?

På leting etter et problem som er stort nok (fase 1)

Mandatet for prosjektet var å utforske problemer hos boligeiere som vi i Ambita kunne løse. Vi bestemte oss for å jobbe sammen med to eksterne ressurser. Vylder bidro med fokus på risikominimering gjennom systematisk innhenting av bevis for læring, for å sikre at vi valgte problemene med best potensial. Iriz kom inn med en spennende kompetanse og med fokus på å utfordre oss til å strekke oss litt ekstra. Fra Ambita stilte jeg, ansvarlig for forretningsutvikling mot bank og finans.

OIAIO 1.jpg

Vår første jobb var altså å lete med lys og lykte etter problemer som virket store nok til å ha et markedspotensiale. Vi kjørte intervjuer med både eksperter og privatpersoner, og tre retninger begynte å utpeke seg som spesielt interessante.

For å klare å velge ett fokusområde ble vi nødt til å sette de ulike casene opp mot hverandre og vurdere på kriterier som sa noe om hvor smertefulle problemene ble opplevd i marked, hvor god løsning vi mente å ha skissert og hvor komplekst det kunne være å lykkes i spacet. Vi valgte å gå videre med formalisering av nære relasjoner, som jo i hovedsak dreier seg om hvordan våre største verdiene som bolig og hytte skal håndteres i livets store omveltninger.

Det etablerte seg en stor diskusjon på om vi ønsket å sette på et stort utviklingsteam eller jobbe litt og litt med å verifisere at markedet eksisterte. Siden Ambitas ønske er å minimere risiko valgte vi å gå stegvis videre. Det ble bestemt at et godt neste steg var å designe ut løsningen i en MVP (minimum viable product, det minste man kan bygge som gir verdi for kunden), slik at vi kunne innhente bevis for at markedet faktisk eksisterte.

 

Design av MVP som en første løsning (fase 2)

Fordi vi manglet designkompetanse ble en dyktig designer leid inn for å tegne ut en første løsning. Vi jobbet sammen med Iriz i kombinasjon med denne designeren, og vi lærte enormt mye. For det første, å komme inn som designer uten bakgrunnskunnskapen gjort i første fase er utrolig krevende, både tidsmessig og forståelsesmessig. Det visste vi, men det er lett å glemme. I tillegg ble det synlig at Iriz og Ambita hadde forskjellig ambisjon når det kom til bygging; skal vi bygge kjapt og helhetlig eller bruke tid på å teste og bygge ett steg av gangen. Alle aspekter ved løsningen ble vurdert, og vi endte opp med en spesifikasjon som rett og slett var for stor. I tillegg var det begrenset tid satt av, så arbeidet stoppet ofte opp mellom hvert møte.

Det var en stor oppgave for meg, som den eneste fra Ambita, å holde i kunnskapen fra første fase, og å prioritere i prosjektet videre. Vi fant heller ikke en god form på samarbeid mellom team og ledelse, og det endte med at jeg følte meg ensom om beslutninger, mens ledelsen var usikre på veien videre. Etter fasen satt vi igjen med en følelse av at designet hadde blitt for omfattende uten at vi egentlig hadde fått svar på om det fantes noe betalingsvillighet for det vi så for oss å bygge. Vi stoppet opp prosjektet og tok sommerferie.

Har løsningen et stort nok marked? (fase 3)

Fem uker med salgsmål på 2%

Utpå høsten ble prosjektet vurdert igjen. Vi følte virkelig at det var potensiale her som vi ikke hadde fått sjekket ut skikkelig. Siden vi ikke var interessert å bygge stort, men ønsket å teste videre, hentet vi inn Vylder igjen til å hjelpe oss med å ta små skritt videre. Vi satte av 2 x 16 timer per uke i fem uker. Denne gangen satte vi oss som mål å få opp en faktisk MVP, sette på Facebook- og Google-annonsering og sjekke om noen var villige til å betale for dette. Det viktigste skulle være å lære om vi hadde en idé verdt å investere mer i.

Det viktigste er å lære

om idéen verdt å investere i.

OIAIO 2.jpg

Et tettere samarbeid med ledelsen førte til at vi var mer samstemte. Forskjellen var en times felles diskusjon i uken. Vi var de samme deltakerne hver uke som brukte tiden til å diskutere og få innspill heller enn å informere. 

Vi satte oss som viktigste mål å oppnå 2 % salg og å lære mest mulig om hva som hindret folk i å snakke om ubehagelige ting, som hva som skjer ved brudd eller død. Det første vi valgte å ta tak i var samboerkontrakten, siden denne ikke har like strenge formelle krav som mange av de andre dokumentene vi hadde avdekket at var problematiske. Vi testet både internt og eksternt med folk som var i målgruppen, og diskuterte hvordan vi enklest mulig kunne teste om hypotesene våre rundt betalingsvillighet stemte.

 

OIAIO blir til

OIAIO betyr sannhet på hawaiansk, og ble funnet på en times leting i en oversettelsesapp. Logoen ble laget i en logogenerator. Navnet og logo har det blitt mye moro rundt, og på et tidspunkt må det vurderes om navnet skal bestå. Først ville vi ha bevis for at ideene våre er liv laga - at ja, det går an å bygge forretning rundt formalisering av nære relasjoner.

Vi bygget en enkel nettside basert på tilbakemeldingene vi hadde fått i de tidligere fasene. Dette gav mestring og et helt annet fokus på læring og måling i forhold til tidligere. En erfaring var nyttigheten av full kontroll i teamet for å opprettholde fart. Denne gangen klarte vi å holde fokus på de viktigste tingene: hvordan komme over det kleine ved samtalen, forenkle språk og flyt, tilrettelegge for nettverksbygging, samt oppfølging for å bevise at dette var noe folk var villige til å betale for dersom vi kunne hjelpe til med å gjøre det hele enklere.

I begynnelsen var konverteringen vår til salg lav, men vi fikk gode indikasjoner på at den enkle løsningen vår engasjerte gjennom at mange la igjen epostadressen for at vi skulle hjelpe dem med å fullføre avtaler. Mange intervjuer gav oss innsikt om at det måtte bli mye tydeligere hva OIAIO er - ingen fancy vendinger. Med enkle endringer begynte salgstallet å bevege seg oppover, men vi manglet fremdeles den store bekreftelsen på at løsningen var liv laga. Mot slutten av femukersperioden hadde vi oppnådd mye læring, men ikke salgsmålet vi satte oss på 2%. Hva nå?

 

Seks uker med 2% som mål (fremdeles)

Joda, magefølelsen i kombinasjon med en svak økning i salgstallene gjorde at vi bestemte oss for å prøve i nye seks uker. Etter et par uker fikk vi opp funksjonalitet for å lage gjensidig testament, gjorde enda noen forenklinger basert på flere intervjuer og satte opp prisen per dokument fra 129,- til 499,- kroner. Nå skjedde det noe. Vi doblet salget! Vi hadde hele veien tilbudt en løsning for abonnement, der budskapet var viktigheten av å holde avtaler og kontrakter kontinuerlig oppdatert. Hittil hadde vi ikke fått mange napp på denne funksjonaliteten, men her så vi også en økning. Kanskje hypotesen om at jo flere dokumenter som er tilgjengelig, jo mer aktuell er løsningen stemmer?

 

Hva nå?

Etter å ha hatt flere uker med gode salgstall var seksukersperioden vi hadde avtalt ved veis ende. Vi hadde lært skremmende mye i denne fasen og var ivrige etter å fortsette testingen. Utfordringen var at løsningen vår var bygget på en teknologi, en enkel nettside, som ikke gav brukerne våre en veldig god prosess. I tillegg begynte det å bli omfattende å følge opp alle saker og påminnelser som dukket fra ulike steder på nettsiden. Vår tilbakemelding til referansegruppen var at vi trengte noe teknisk støtte for å heve løsningen noen hakk.

Løsningen ble et internt hackathon med utviklere, arkitekter, produkteiere og designere fra flere av våre produktteam. Vi hadde kun én dag, men på denne korte tiden klarte teamet å skissere opp en flyt basert på eksisterende løsninger som var langt bedre enn det vi hadde fått til på den enkle nettsiden vår. Vi lærte masse om hvor mye kompetanse selskapet besitter om enkle løsninger, dersom vi bare setter folk i samme rom. Dette vil vi gjøre mer av!

Vi lærte masse om hvor mye kompetanse selskapet besitter om enkle løsninger, dersom vi bare setter folk i samme rom. 

Før vi rakk å sette opp den nye flyten kom vi over et selskap som heter Appfarm. De har utviklet en teknologi som muliggjør veldig rask og effektiv utvikling av skybaserte, digitale tjenester. Da kan man jobbe lean og iterativt tett på brukerne.

Så her står vi nå. Vi har fått opp et team bestående av fire personer i Ambita som skal jobbe sammen for å teste løsningen videre. Vi bygger fremdeles sten på sten, mens vi hele tiden setter opp hypoteser som vi tester før vi går videre. Vi skal ikke forelske oss i løsningen, og vi skal lage noe som faktisk løser kundenes problem.

Vylder er inne jevnlig som mentor for å hjelpe oss å holde fokus på det som er absolutt viktigst. Det er spennende tider og vi gleder oss til å se om denne løsningen faktisk kan forenkle håndtering av nære relasjoner i livets store hendelser. Det håper vi selvsagt, men hvis ikke er det nok av problemer der ute som vi ønsker å hive oss over. Én siste ting - har du snakket med dine nærmeste om hva som skjer dersom det verste skjer?

Kanskje kommer din neste samboerkontrakt fra OIAIO? Ny versjon av løsningen vil komme i april. 

Er du tøff nok?

Om lean innovasjon og designtenking. 

Læring krever mye mot. Mot til å prøve noe nytt. Mot til å sette egne sannheter på prøve. Mot til å endre måten du gjør ting på. Vanskeligst av alt er kanskje mot til å lytte til andre uten å gå i forsvar. Læring må gå hånd i hånd med måling: uten tall å diskutere eller utforske blir diskusjonen synsing. Og da vinner den med høyest stemme og mest makt. Og det er dessverre ikke dem heller forunt å unngå feiling.

Fordi verden stadig øker takt så går mye kunnskap ut på dato stadig fortere. Derfor må ledere i enda større grad bygge opp under motet, og det gjelder også dem selv. De må etterspørre gode målinger (hva indikerer at vi er inne på noe som kunden vil ha) og skape rom rundt læring. For den beste læringen kommer fra feiling. Og tro meg, ingen liker å stikke frem hodet om det ikke er aksept for at det du kommer frem til er læring, uansett om det ikke fungerte som tenkt. Vi trenger å gi en high five til dem som tør å prøve!

Bilde_artikkel_Kjersti_Corneliussen_edited.jpg

Hva betyr egentlig det?

Vi snakker om lean innovasjon, helst i kombinasjon med designtenking. Vi snakker ikke om den typen feiling som gjør at du har mest lyst til å synke i jorden. Vi snakker om en systematisk, regelmessig uttesting av hypoteser for å lære. For å teste om vi har et marked. For å finne ut hva markedet er villig til å betale.  For å vite om potensialet er stort nok for den investeringen vi planlegger å gjøre. På denne måten kan vi oppdage fallgruvene lenge før vi står godt plantet nedi dem. 

Spesielt viktig er testing i tidlige faser i innovasjonsarbeidet. Det er skummelt å eksponere seg for andres tilbakemeldinger; man kan bli skutt ned. Å vise frem før det er ferdig er å tørre. Egentlig bør vi være på jakt etter den negative responsen. Da kan vi ta tyren ved hornene og justere tankene tidlig, så øker vi også sjansen for å oppnå noe bra senere. 

Og hvor finner vi så denne responsen? Kun hos dem som på sikt er tenkt som kunder. Først må vi finne ut om de har et problem verdt å løse. Så må vi prøve å løse det, gi dem mulighet til å kjøpe og sjekke responsen. Så må vi finne ut om vi klarer å levere god nok verdi til kunden for den prisen vi tar. Alt med minst mulig innsats for mest mulig læring. Som regel kan vi innen 10-12 uker ha et godt bilde av hva som skal til for å få en tjeneste eller et produkt til å fly. Og så starter det egentlig arbeidet - hvordan skape rom for produktet i markedet. 

Heldigvis er mange av prinsippene like for første- og andrefaseinnovasjon. I stor grad er innovasjonsarbeidet en serie med samtaler, hvor samtalene med kunder står i sentrum. Vi er helt avhengige av å utdype kunnskapen om kundene våre for å få til innovasjon. Det er alltid overraskende hvor stor variasjon det finnes i folks tenkemåter, så vi kan stort sett kan gå ut i fra at vi har mer å lære. Det vi er på jakt etter er røde tråder, sammenhenger og trender i det kundene forteller oss. Disse blir til hypoteser, som vi tester, justerer og tester igjen.  

Noen spør om det ikke tar lang tid å snakke med alle disse menneskene. Joda, det tar tid. Men innsatsen er alltid verdt det, for innsikten vi får gir oss mye dypere kunnskap og dermed bedre ideer enn vi hadde i utgangspunktet. I tillegg får vi økt trygghet på at vi leverer noe nok folk vil ha. Det koster langt mindre å avdekke at et tenkt produkt ikke er interessant, enn å prøve å rette opp når store investeringer er gjort. Det viktigste er faktisk å unngå å lage noe folk ikke er villige til å betale nok for.  


Uten mot til å lære, dvs. sette hypoteser, bygge, måle og så lære gjennom samtaler, blir vi lett stående i gamle sannheter og lager nye produkter og tjenester som viser seg irrelevante for kunden. Da har vi kastet bort mye tid, dedikasjon og penger. Og det er virkelig vondt. Og får vi en gang til inntrykk av at feiling ikke er tillatt, så prøver de færreste av oss igjen. 

Da kan vi like gjerne gi opp og råtne på rot. Både selskapet og de ansatte. Og det er skikkelig ikke gøy. Da er det morsommere å ta ordentlig tak og spille hverandre gode på læring. Vi kan åpne hodene våre for å lære av kundene våre. Erfaring viser at da finner vi ofte løsninger vi ikke ville ha tenkt på ellers. 


Er du tøff nok?

Det er flere tegn på at du er på rett vei. Du er nysgjerrig på hvordan kundene dine tenker, du tør å lytte til hva de ikke er fornøyd med uten å gå i forsvar. Du bruker kundesenteret og andre kontaktpunkter med kundene aktivt for å grave og forstå. Du tør å eksponere (potensielle) kunder for noe som er mye mindre enn visjonen din. Du tør å prøve noe annet enn dere har prøvd før. Du tør å prøve flere ganger, selv om det ikke gikk sist. Og du tør å bruke tid på å snakke med kundene, ekspertene, kollegaene og investorene om hva du ikke vet og hva du ønsker å finne ut. Du må tåle å ikke være allvitende og ufeilbarlig. Er du tøff nok? Velkommen til gjengen vår, vi har det veldig moro og lærer hver dag fordi vi tør. 

En high five til alle oss som tør å prøve!